MED JAKT OG ELGHUND I RYGGMARGEN

Årets oppdretter av grå elghund, Ola Narverud, har jakt med løshund i ryggmargen fra barnsben av. – Jeg dro på jakt med bestefar fra jeg var fem år gammel, forteller en av Norges fremste jaktentusiaster i sitt felt.

Vi spoler ett år tilbake. Til da Storm av Gausbu skulle krysse en stri elv. Plutselig sloknet peilerne som viser hvor hunden er. Han var på spor etter en elg, og ble sannsynligvis tatt av den strie elva som rant ut i en foss 250 meter lengre ned.

– Det var veldig trist. Vi har hatt så mange flotte opplevelser sammen, og det å ikke vite hva som skjedde – det gav meg en ekstra «støkk». Men slike hendelser er risikoen med løshund-jakt på elg. De kan følge vilt i opp til 36 timer, og noen ganger går hunden på en smell. Trøsten er Storms flotte etterkommere, valpekullet som kan æres tittelen «årets oppdretter», forteller Ola.

Han snakker videre om det gode oppdretter-samarbeidet og det delte eierskapet til elghundene han har med Cathrin Hamre, om de åtte valpene etter Storm og Vindmyras Kaisa som ble født i 2018, hvor av seks stykker gikk til 1. premie på jaktprøver før de var ett år gamle.

– Det er faktisk det første kullet vi har hatt, og det var stor interesse for valpene fra valpekjøpere. Jeg og Cathrin var heldig å kunne plukke ut kjøpere fra øverste hylle med tanke på dyktige jegere, så suksessen er nok en kombinasjon av flinke hundefolk og genetikk. Altså hunder som tidlig viste gode takter og som raskt ble jaktmodne, forteller Ola.

Han var nøye da han skulle avle. Gjorde grundig research og så at hundene flere ledd bakover i stamtavla ble jaktmodne i tidlig alder.

– Man får aldri nok jaktlyst på en hund. Jeg venter heller flere netter på hunden enn at den flyger i beina mine og ikke jakter. Det handler om psyken som helt klart er forskjellig fra individ til individ, men mye kan preges fra de er små, sier Ola, som bruker mye tid i skogen sammen med valpene fra de er små.

– Valpene er med over alt. På jobb bak i gravemaskinen, hvor de hviler gjennom en hel arbeidsdag. Jeg kan ta de med i skogen minst annen hver dag, finne meg en stubbe og sitte der i lang tid, drikke kaffe, overse dem og bare la dem utforske. Dette gjør jeg til de blir mer selvstendig og blir borte i fem-ti minutter. Da starter pregingen på eglukt i bånd, slik at de blir byttebevisste, forteller Ola.

Når han føler hundene er modne nok starter løshundtreningen dersom det ikke er båndtvang. Han mener søk er det viktigste momentet å trene frem.

– Det er viktig å ikke gi hundene «bjørnetjenester», som å finne elgen for dem. Jeg slipper bikkja, setter meg ned og lar den reise avsted på eget initiativ. Er elghunden preget på elg fra den var valp, blir jaktinstinktet fintunet på å finne elgen, sier han.

Når hundene skal trenes opp før jakta blir de med på skiturer vinterstid, kløvturer i fjellet på sommeren, før Ola etterhvert rigger firhjulingen til slik at hundene får løpe og trene kondisjon.

– Jeg har laget en ramme ut fra firhjulingen med plass for fem hunder. Der flyger de så fint vedsiden av firhjulingen. Da får jeg trent flere hunder samtidig. 21 august er en «merkedag». Da er båndtvangen over, og vi kan la hundene få jage elg. Trene på det de skal ut å gjøre under jakta. Det er en livsstil å ha hund når man er engasjert og bruker så mye tid sammen med dem, sier jegeren.

Han forteller at han gjorde samme kombinasjonen super-avl enda en gang, før han var så uheldig å miste Storm. Og at han nå har beholdt ei tispe som blir å brukes i avl senere. Om de røde trådene i generasjoner bak som omhandler tidlig jaktlyst og bredde i premiering.

– Dette ble rolige tålmodige hunder som slapper av når de skal og jakter som ulver når de kommer ut i skogen. De tåler smell og støy og er trivelig sammen med folk. Det er viktig at hundene har en god evne til å få elgen til å stå i ro, og disse hundene er dyktige til å behandle elgen. Legger en innsats i å lykkes med hunden i tillegg til gode gener og jaktlyst – så får man utrolig mange gode jaktopplevelser. Det handler om å gi hunden de best mulige forutsetningene for å lykkes. De skal være trygge på deg som eier, og trygg på omgivelsene de skal jobbe i, sier Ola.

Han forklarer begrepet «påhengelighet», at hunden er villig til å følge elgen hvis den drar avsted.

– Det er der man kan bedømme jaktlysta – at hundene følger elgen så langt de må for å få den til å stoppe. Da må hunden være i god form. Det er ikke nok å la den stå i bånd fram til jakta og forvente at den skal jakte som en gud. Jeg liker ekstreme hunder, og tror den lengste lostiden jeg har hatt er 36 timer. Men det er viktig å ikke drive unghunder for hardt. Har de en god jaktdag, så lar jeg dem hvile noen dager og fordøye opplevelsen før jeg tar de med ut igjen. Restitusjon er essensielt. Man skal aldri jakte med en sliten unghund, sier Ola, som også er jakthunddommer.

Til daglig og under jakta forer han jakthundene med VIP tørrfôr.

– Jeg har prøvd mye forskjellig fôr opp gjennom årene, og er veldig fornøyd med tørrfôret vi bruker nå. Jeg kan vel si at VIP-foret er det beste jeg har prøvd. Under jakta blir det større behov for kilokalorier, og da går jeg over til både snackepølser og VIP EXTREME som er beregnet på høy aktivitet. I tillegg får hundene litt elgkjøtt og bein å gnage på for å fjerne tannstein, forteller Ola, som brenner for følelsen av å slippe en elghund han stoler på skal finne elgen.

– Så er det bare å vente, smiler jegeren.

  • Del på sosiale medier
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Kategorier